Et strukturelt rameverk

EbAM er et strukturelt rammeverk for å forstå hvordan menneskelig erfaring organiseres, utvikles og integreres. Modellen består av tre akser som representerer ulike dimensjoner i erfaring. De beskriver ikke tre varianter av det samme fenomenet, men tre akser som krysser hverandre og sammen danner en prosessuelt retningsgivende matrise.

Prosessaksen

Prosessaksen (x-aksen) beskriver utvikling av adaptiv kapasitet over tid. Den beveger seg fra grunnleggende trygghet og kroppslig forankring, gjennom ressursbygging, orientering, sporing, titrering og pendulering, og videre til utladning, fullføring og integrasjon. Dette er en prosesslogisk akse. Den viser hvordan bevegelsesfleksibilitet gradvis kan gjenfinnes, og hvordan frihet til slutt kan tre frem som en integrert mulighet. Dette utgjør modellens tidsdimensjon.

Forankringsaksen

Forankringsaksen (z-aksen) representerer hvordan erfaring organiserer seg slik det beskrives i SIBAM modellen. Erfaring viser seg som sansing, indre bilder, atferd, affekt eller mening. Aksen synliggjør hvor i systemet aktivering eller blokkering uttrykkes. Den beskriver ikke fortolkning, men hvordan erfaring er fordelt i kropp og nervesystem. Sammen med prosessaksen utgjør den et evolusjonsforankret perspektiv. Her ligger de biologiske forutsetningene for kontakt, bevegelighet og orientering.

Alignmentaksen

Alignmentaksen (y-aksen) representerer funksjonell integrasjon av kropp, følelse, tanke og handling. På dette nivået organiseres erfaring bevisst og omsettes i valg. Her oppstår enten sammenheng eller fragmentering. Rigiditet kan erfares som uro og splittelse. Fleksibilitet kan erfares som forankret helhet. Aksen representerer et akseptansorientert perspektiv. Den handler om hvordan erfaring møtes, rommes og får betydning for handling i øyeblikket.

Samspill mellom aksene

De tre aksene forutsetter hverandre. Adaptiv kapasitet påvirkes av hvordan erfaring fordeles i SIBAM-systemet. Bredden i erfaring sier noe om graden av integrasjon og evnen til å forbli i kontakt med det som oppstår. Integrasjon og kontakt påvirker igjen muligheten for videre utvikling langs prosessaksen. Modellen synliggjør hvordan utvikling skjer i et samspill mellom tid, delprosesser, fordeling av erfaring og evnen til å stå i åpen kontakt med det som oppleves.

To komplementære paradigmer

EbAM viser forholdet mellom to komplementære paradigmer. Prosessaksen (x) og forankringsaksen (z) utgjør et evolusjonsbasert plan. Her utvikles kapasitet gjennom kroppslig forankring og indre bevegelighet, jf. Nordstjernen. Alignmentaksen (y) viser hvordan denne kapasiteten kommer til uttrykk gjennom bevisst organisering og valg, jf. Eget nå.

Gjensidig avhengighet

Integrasjon og kontakt forutsetter bevegelsesfleksibilitet. Dette forutsetter toleranse i nervesystemet. Verdiorienterte handlinger forutsetter kroppslig forankring. X- og Z-planet bærer dermed Y-aksen.

Retning i utviklingsarbeid

Akseptansparadigmet retter seg primært mot alignmentaksen. Det styrker bevisst organisering, verdiforankring og funksjonelle handlingsvalg innenfor tilgjengelig kapasitet. Evolusjonsparadigmet retter seg primært mot X–Z-planet. Her utvikles fleksibilitet gjennom kroppslig forankring og indre bevegelighet, og erfaring integreres på tvers av SIBAM-kanalene. Når kapasiteten øker i dette planet, utvides også handlingsrommet i alignmentaksen.

Et samlet rammeverk

EbAM danner dermed det strukturelle grunnlaget for hele Arctic Soulcraft. Modellen viser hvordan evolusjonsparadigmet og akseptansparadigmet inngår i en sammenhengende struktur, der kroppslig forankring og bevisst handling står i gjensidig avhengighet.