Utgangspunkt

Evolusjonsparadigmet beskriver en bred biologisk og kroppslig forankret tradisjon innen psykologi og terapi. Her forstås mennesket som en organisme formet gjennom evolusjon, der regulering og tilpasning utvikles i samspill med omgivelser, relasjoner og livsbetingelser. 

Erfaring organiseres i kroppen gjennom nervesystemets kontinuerlige registrering av trygghet, fare og kontakt. Paradigmet representerer en organiseringsvei der kropp, sansning og miljø utgjør sentrale innganger til regulering og utvikling.

Fokusområde

Fokus ligger på hvordan erfaring uttrykkes i kroppen. Dette kan komme til uttrykk gjennom pust, spenning, tempo, bevegelse og opplevelse av kontakt eller frakobling.

Det rettes også oppmerksomhet mot hvordan organismen orienterer seg i omgivelsene – hva som oppleves som trygt, hva som aktiverer, og hvordan dette påvirker tilstedeværelse og handlingsrom.

Arbeidsmåter

Arbeidet skjer gjennom oppmerksomhet på kroppslig erfaring i nåtid, og ved å støtte små, gradvise endringer i hvordan kroppen regulerer seg. Dette kan innebære å legge merke til pust, finne støtte i omgivelsene eller tillate bevegelser som gir økt opplevelse av stabilitet og kontakt.

Relasjon og samregulering er sentralt. Gjennom trygg kontakt med andre – eller med natur og omgivelser – kan nervesystemet få erfaringer som støtter regulering. Arbeidsformer som Somatic Experiencing (SE), samt praksiser knyttet til naturkontakt og opphold i arktiske landskap, kan forstås innenfor dette paradigmet.

Hva som utvikles

Over tid kan dette bidra til økt adaptiv kapasitet – evnen til å tilpasse seg skiftende situasjoner uten å bli overveldet eller frakoblet.

Dette gir en mer stabil opplevelse av tilstedeværelse, bedre kontakt med egen kropp og økt fleksibilitet i møte med både indre og ytre krav.

Tilgjengelighet

Denne tilnærmingen kan være særlig tilgjengelig i situasjoner der erfaring først og fremst kommer til uttrykk kroppslig, men er
samtidig relevant i alle faser av utviklingsarbeid.

I praksis utvikles regulering, refleksjon og mening i samspill. Kroppslig erfaring kan støtte tilgang til refleksjon, samtidig som refleksjon og handling kan påvirke kroppens regulering.

Arctic Soulcraft

I Arctic Soulcraft kommer evolusjonsparadigmet til uttrykk gjennom arbeid med kropp, natur og tilstedeværelse. Dette inkluderer lytteøvelser, oppmerksomhetsøvelser og praksiser som inviterer til å være i samtidig kontakt med kropp og omgivelser.

Naturkontakt er en sentral del av dette arbeidet. Gjennom møte med landskap, lys og vær får kroppen mulighet til å orientere seg og regulere seg i samspill med omgivelsene. Over tid kan dette støtte utvikling av stabilitet, kontakt og tilpasningsevne.