Veien framover

Naturen bærer i seg det opprinnelige. Kroppen er utviklet i samspill med natur, og kan kjenne igjen det opprinnelige i et landskap som noe stabilt og varig.

Soulcrafting leder deg igjennom en prosess over fire stadier. Først legges det til rette for at forankring kan oppleves som glimt av kontakt. Deretter inviteres du til å gjøre forankringen stødigere, og lettere å finne tilbake til. Det tredje stadiet bygger på de to foregående, og inviterer deg til å bringe med deg noe som uroer, i doser aldri sterkere enn kroppen kan bære. Siste stadium handler om å integrere erfaringene, som forberedelse til møtet med den stillheten du opprinnelig søkte i meditasjonen.

Deltakelse er alltid en invitasjon. Du avgjør tempo, dybde og fortsettelse, og kan gjerne bryte av midt i en øvelse for å kjenne at kontrollen er din.

I Arctic Soulcraft er isbjørnen med for å minne deg om kroppens iboende kraft, og naturen er med hele veien som en følgesvenn.

Her inviteres du til å lede oppmerksomheten til berøringspunktene mellom kroppen og omgivelsene, mellom deg selv og naturen.

Øvelsene gir nervesystemet tid til å fange opp det opprinnelige i omgivelsene. Samtidig kan det oppstå en meningsfull opplevelse inne i deg som gjør det lettere å komme i kontakt med egen kropp.

På denne måten kan naturen hjelpe deg å finne et ståsted i deg selv. Ettersom kroppen er formet i samspill med naturen, kan dette ståstedet oppleves som kjent og varig.

Et glimt av forankring er forankring funnet.

Gå inn i din egen takt, og vend gjerne tilbake til samme øvelse flere ganger. Det kan være klokt å la kroppen kjenne disse tre øvelsene godt før du går videre.

Åpne for alle

Der det første stadiet lot forankringen komme som glimt, handler det andre om å gjøre den stødig nok å hvile i og lett å finne veien tilbake til. Den bygges gjennom tettere kontakt med det opprinnelige i naturen, og gjennom øvelse i å orientere seg i det ytre og det indre landskapet.

Nervesystemet leser omgivelsene uavbrutt for å fange opp tegn på trygghet eller fare, og justerer kroppens tilstand deretter. Overlevelse kommer alltid først. Derfor avleses fare heller litt for raskt, og trygghet heller litt for sent.

Når ingenting i omgivelsene faktisk truer, kan indre uro forstyrre den roen du søker. Det kan oppleves som om du i møte med stillhet glir fra en rolig og nærende strøm av opplevelse og over i en urolig og utmattende strøm som det er vanskelig å finne veien ut av.

Kjernen i det andre stadiet er å kjenne igjen denne litt for raske avlesningen, som et skifte mellom ro og uro. I dette ligger samtidig en invitasjon til å la den nærende strømmen av opplevelse være ditt ståsted, også når den urolige trekker i deg. Stillheten du søker finner enklest tilbake til deg når du er i trygghet. Øvelsene gjøres alltid med åpne øyne, du avbryter når du selv vil, og du minnes om å undersøke omgivelsene underveis.

Gå inn i din egen takt, og vend gjerne tilbake til samme øvelse flere ganger. Forankring er en tilstand som kommer til deg når du stiller deg i kontakt med naturen.

Del av Soulcrafting-programmet

Med stødigere forankring kan du nå øve på å bli værende også når noe uroer deg. Øvelsene er lagt opp slik at du får møte uro i små, håndterbare doser, med stadig tilbakevending til det trygge. Ved å gå fram og tilbake mellom det rolige og det som uroer, lærer nervesystemet ditt gradvis at uro kan rommes uten at du mister deg selv.

Stadiet har to deler. Først utforskes arbeidsformen i kontakt med landskapet, uten noe konkret innhold fra eget liv. I øvelsene veksler du mellom det opprinnelige i naturen og det som er forstyrret, de menneskeskapte endringene i landskapet.

Når arbeidsformen er forutsigbar, og kroppen har lært å kjenne vekslingen mellom ro og uro, inviteres du til å bringe inn avklarte historier fra eget liv. Naturen er med hele veien som et levende landskap kroppen din kan låne ro fra.

Gå inn i din egen takt, og vend gjerne tilbake til samme øvelse flere ganger. Selv om øvelsen kan være enkel å forstå, vil kroppen din trenge tid til å erfare og lære. Din evne til å erfare ro utvides samtidig med din evne til å romme uro.

Del A — Arbeidsformen

Her inviteres du til å følge det som skjer når alt er rolig og opprinnelig, til varsomt å nærme deg det forstyrrede, og videre til å gå inn og ut av kontakt med dette. Her er det landskapet selv som bærer både det rolige og det som uroer, og ingenting fra ditt eget liv behøver å være med. Slik rekker kroppen å bli kjent med den vekslende arbeidsformen før noe personlig kommer til.

Del B — Med skildringslapp

Her inviteres du til å hente fram tre ulike situasjoner fra ditt eget liv. Alle bør være avklarte og for lengst avsluttet. Hensikten er å bringe fram uro slik den typisk melder seg i meditasjon. Først en generell uro uten noe bestemt innhold, deretter en konflikt du har stått i, og til slutt et fall – et konkret tap av fotfeste ute i naturen.

Disse situasjonene inviteres du til å skrive ned på en skildringslapp. Dette er et lite håndskrevet notat med en kort overskrift, der du beskriver hvordan situasjonen kjennes i kroppen. Situasjonene skal skake lett framfor å overvelde, være nær nok til at kroppen kan svare, og langt nok unna til at du ikke velter.

Gå også her inn i din egen takt, og vend tilbake til samme øvelse flere ganger, gjerne med den samme skildringslappen, til det kjennes som om historien er ferdig.

Del av Soulcrafting-programmet

Når kroppens evne til å romme er blitt utvidet, kommer en tid for erkjennelse og integrering. Du inviteres her til å finne tilbake til frimodigheten du hadde før det vanskelige. Frimodighet er lettheten og kreativiteten som er der før noe vanskelig hender, og motet til å bli værende når det har hendt. Du inviteres også til å gjenkjenne din egen standhaftighet. Standhaftighet er å reise seg igjen, og igjen, og vitner om kroppens iboende kraft.

Mennesket er formet for å høre til i verden. Det vi kaller et «selv» beholder sin form gjennom kontakt med liv utenfor selvet. En styrket forankring er dermed også en styrket tilhørighet.

Verden du vender tilbake til er likevel den samme som før. Det nye er at du mer bevisst kan velge hvor du vil stå i den. Invitasjonen fra det andre stadiet, om å la den nærende strømmen være ståstedet ditt, er nå noe kroppen din kan bære med seg ut i verden.

Å velge dette ståstedet er samtidig å gi slipp på grepet den utmattende strømmen har i deg. Det er dette slippet som gjør friheten til din egen.

Frihet er å bli værende i møte med stillhet.

Gå inn i din egen takt, og vend gjerne tilbake til samme øvelse flere ganger, og tillat deg underveis å kjenne på stolthet over det du har gjennomført.

Del av Soulcrafting-programmet

I Soulcrafting ledes du først til et ståsted i den nærende strømmen av opplevelse. Deretter trenes vekslingen mellom den nærende og den utmattende strømmen. Det er vekslingen som styrker evnen til å beholde forankring. Et arbeid i fredstid, når alt er trygt, rolig og avklart.

Gjennom det skriftlige materialet, og gjennom stemmen som leser lytteøvelsene, er det noen til stede sammen med deg. Natur og lys er trukket inn som en likeverdig og aktiv del, og bærer sammen med det relasjonelle. Slik kan denne naturnære treningen gjøre ulike meditative praksisformer lettere å bli værende i.

All treningen du har bak deg er det som bærer deg videre.

Meditasjon kan som mye annet kjennes stillestående når nyhetens interesse avtar, eller når samfunnets krav til effektivitet trekker i deg. Impulser til å bevege deg ut av stillhet har utallige kilder.

En vei videre kan være å veksle mellom Soulcrafting og meditasjon. Mellom det som nå er kjent og forutsigbart, og den treningen som på et tidspunkt kan lokke deg til å ta for store steg. Uro kan ofte melde seg uventet, akkurat idet du har funnet stor nok ro til å tåle den.

Slik kan begge treningsformene bli noe å vende tilbake til. Frimodighet og standhaftighet avleires i deg mens du trener.