Tidevann

En dypøkologisk modell for skiftende tilstander i menneskelig erfaring
Naturens grunnleggende mønster

Tidevann beskriver et vedvarende skifte som finnes i naturen. Det pågår en stadig bevegelse mellom ytterpunkter, mellom faser. For tidevannets del er det hovedsakelig gravitasjonskreftene fra månen som leder til et kontinuerlig skifte mellom flo og fjære. Samtidig finnes det kontinuerlige skifter mellom lys og mørke, og mellom varme og kulde.



Åpning og lukking

Alle disse elementære skiftene leder til et stadig skifte mellom næringsstoffers tilgjengelighet og fravær, og gir for alt levende liv en erfaring av en verden som åpner seg og lukker seg. Den ene fasen bærer alltid bud om den andre.



Tilpasning i naturen

Dette mønsteret gjenfinnes i organismens måte å fungere på. Planter trekker seg tilbake i vinterhalvåret og vokser fram igjen på våren sammen med lys og varme. Isbjørnen søker mot iskanten i takt med selens livssyklus, og belugaen følger næringsstoffenes bevegelser i tidevannsdrevne malstrømmer. Livet i arktiske områder organiserer seg tydelig i kontinuerlig tilpasning til faser av åpning og lukking i omgivelsene.



Menneskelig erfaring

Tidevann synliggjør opplevelsen av disse skiftene slik det kan fortone seg i et menneskes liv. Den bygger videre på ideen om forankring og embodied alignment fra Urtidskrybben, og organiserer hvordan erfaringer fremtrer og beveger seg i takt med skifter i omgivelsene.



To akser

Modellen kan forstås langs en horisontal og en vertikal akse. På den horisontale aksen skiller vi mellom en nærende og en utmattende opplevelsesstrøm. Disse to strømmene er knyttet til ulike nettverk av erfaringer og minner som aktiveres i møte med situasjonen her og nå. Både tidligere erfaringer og nåværende betingelser vil dermed trekke organismen i retning av den ene eller den andre strømmen.



Forankring som skillelinje

En avgjørende forskjell mellom disse strømningene er opplevelsen av forankring. I den nærende strømmen opprettholdes kontakt, og det oppstår en erfaring av forankring. I den utmattende strømmen svekkes kontakt, og opplevelsen av forankring går tapt. Her knytter modellen an til Urtidskrybben, der kontakt danner grunnlag for bevegelighet og orientering.



Vertikale skifter

Den vertikale aksen beskriver hvordan skifter i erfaring kan endre seg innenfor hver strøm. I den nærende strømmen kan det oppstå en bevegelse oppover, fra rolig og helende tilstedeværelse og i retning av økt vitalitet og handlingskapasitet. I den utmattende strømmen kan det oppstå en bevegelse nedover, fra belastende aktivering og stress og i retning av kraftløshet og frys.



Dynamisk samspill

Modellen synliggjør dermed et dynamisk samspill mellom ytre omstendigheter og indre tilstand. Menneskelig erfaring vil bevege seg mellom ytterpunkter som vi litt forenklet kan dele inn i tilstedeværelse, vitalitet, stress og frys. Disse fire tilstandsbildene danner et grunnlag for videre forståelse i Nordstjernemodellen.